Blue Motell behandler tema som det grusomme aspektet av det ekstatiske og lengselen etter et fellesskap som samtidig er det farligste stedet du kan være. «Middelalderens karneval er ikke til for å betraktes, - i det lever man. Karnevalet er til for alle. Så lenge karnevalet pågår finnes det ikke noe liv utenom. Man lever kun under karnevalets frihetslover. Ingen kan forlate det. Det kjenner ingen romlige grenser. (...) Blue Motell er en opplevelse, en hendelse og et sted for overskridelse av dagliglivet. Fortellingen er et landskap og stilen har fellestrekk med koreografi og komposisjon. Tekst, handling og det som skjer i komposisjonen kan betraktes som en temporær skulptur eller en kropp, der publikum er en del av kretsløpet. Her møter du karakterer fra blant annet film, myter, eventyr og folkemusikk. Du kjenner dem igjen, men de oppfører seg overraskende. Det er en miks av det kjente og det fremmede, og et slør av noe underlig ligger over det hele. I Blue Motell møter barndommen karnevalets ekstatiske dimensjoner», skriver dramaturg Elisabeth Hansen i sin programtekst.

Blue Motell undersøker virkelighetsflukt som positiv strategi og som kollektiv bevegelse. En sjamanistisk innvielse og en europeisk dannelsesreise i ett.

Kort sagt inviteres du inn i et fantastisk univers som en underliggende strøm i en felles hverdag.

The Writers’ Guild of Norway is not the agent of the authors in this database.

If you wish to have this text performed, make contact with the author or author's representative.

You have to log in to download this manuscript.