”Jeg har alltid vært stygg.” slik åpner monologen. Jo Blank lever på siden av samfunnet og derfor kan hun kan si ganske mye vi andre ikke kan si. Hun kan være ekstrem, hun kan gå lenger, være farligere og rarere.
Jo Blank er et marginalisert menneske, i utkanten av samfunnet. Hun passer ikke inn i dagens samfunn, hun lever i utkanten og på siden av det. Dette er hennes rant mot samfunnet. Mot det kvinnelige, mot tilpasningen, det normative, hvordan vi alle dømmes etter utseende. Jo Blank blir ikke sett, ikke anerkjent og i hvert fall ikke begjært. Jo Blank lever alene og på siden av samfunnet, hun har sine behov og oppsøker prostituerte. Hun ønsker primært en mannlig prostituert, men de er færre, langt vanskeligere å finne og dessuten viser det seg: dyrere. Hun oppsøker legen for å få piller som reduserer sexlysten, deretter flytter hun til et lite sted nordpå hvor hun kan få være i fred. Hun tror selv at hun blir sett på som en mann av omverdenen.
The Writers’ Guild of Norway is not the agent of the authors in this database.
If you wish to have this text performed, make contact with the author or author's representative.
You have to log in to download this manuscript.