by Heidi Tronsmo.
Besettende musikkinteresse, lojalitet, konkurranseinstinkt, boblende musikkglede, altoppslukende heltidshobby og et uslitelig samhold.
Musikk: Glenn Erik Haugland, Koreografi/medregissør: Hege Gabrielsen, Visuell design: Ståle Tråsdahl, Intervjuobjekter: Medlemmer i Manger Musikklag
Vi befinner oss på en øvelse der Manger Musikklag øver på deler av et nytt verk. I løpet av øvelsen blir vi kjent med musikernes tanker. I pausene mellom de intense øvebolkene hører vi om musikalske minner, om det å prestere, om det å ha musikk i hodet, og om fellesskapet.
Sangerne er tankene til medlemmene av korpset. På samme måte som vi til daglig ikke vet hva andre går rundt og tenker på, er heller ikke tankene synlige for musikerne. Når korpset skal fremføre konserten de har øvd på forsvinner tankene og musikerne dedikerer seg helt og fullt til musikken.
Dirigenten er nysgjerrig på hva det er som driver musikerne og leter etter svar i nevrolog Oliver Sacks’ bok, Musicophilia. I boken leser han om Tony Cicoria som etter å ha overlevd et lynnedslag er blitt fullstendig oppslukt av å spille piano. I tillegg til å ustanselig øve på Chopins Scherzo i Bb-moll prøver Tony å skrive ned musikken som kverner rundt etter den utrolige nær-dødenopplevelsen.
Den Norske Opera 2011
The Writers’ Guild of Norway is not the agent of the authors in this database.
If you wish to have this text performed, make contact with the author or author's representative.
You have to log in to download this manuscript.