Ingeniøren forbanner vinterstormen, og det ville fjellet, og jernbanen som skal bygges der intet menneske kan oppholde seg om vinteren. Han lengter etter kokka, som stelte for ham og ga seg til ham, en kort sommer. Hun lever sammen med basen i en arbeidsbrakke og er hans kvinne. Basen er på vei inn til sprengninger i den farlige tunellen, kokka er redd hun aldri ser ham igjen. Uværet hindrer forsyninger og sulten truer. Hun frykter de andre mennene i brakka, hvis det skjer noe med basen. Ingeniøren kommer med vilt til henne, og ber henne komme til ham. De kysser og hun river seg løs, basen trenger henne. Sprengningen i tunellen går feil, og basen sleper seg frem mot brakka alvorlig skadet. Ingeniøren finner ham, og bærer ham til brakka. Basen dør i kokkas armer. Ved basens grav, reiser hun seg og går mot ingeniørens vogn. Han tar imot henne.

The Writers’ Guild of Norway is not the agent of the authors in this database.

If you wish to have this text performed, make contact with the author or author's representative.

You have to log in to download this manuscript.