Oslo 22. august er en palett av mennesker i ulike farger og kjønn som gradvis samles til et bilde. I mellom disse, som renninger i veven, kjører drosjesjåføren Mustafa. Han har funnet seg en plass og fått en familie. Han observerer de øvrige og flettes til slutt inn i historien deres. Vi møter bl.a. den unge asylsøkerkvinnen Miray med illegalt opphold og som misbrukes på alle måter i sin sårbare stilling av husverten, men som møter forståelse av sin arbeidsgiver, kaffebareieren Mona. Kaffebaren er drop-in for også andre karakterer i stykket. Det går mot en dramatisk og overraskende slutt for karakterene. Butterfly-effekten er her omsatt til teater: Alt henger sammen med alt. En sterk metanarrativitet framkommer ved at karakterene forteller en fiktiv tilhører hva de gjør og tenker. Handling og konsekvens har globale konnotasjoner; vi er alle en del av samme natur, samme virkelighet.

The Writers’ Guild of Norway is not the agent of the authors in this database.

If you wish to have this text performed, make contact with the author or author's representative.

You have to log in to download this manuscript.